Standarden for flere katteraser beskriver hva som anses å være "feil". Dette betyr i praksis at det ikke er noe vits å stille ut katten fordi den aldri vil kunne få et certifikat. Katten kan være meget god typemessig, men fordi den for eksempel har en hvit feilmarkering blir den "ekskludert" fra det gode selskap.
Selvfølgelig kan katten være utmerket å bruke i avl, og mange av oss har akkurat slike katter. Selv har jeg en Ragdoll og en Hellig Birma med feilmarkeringer. Ragdollen bruker jeg i mitt avlsprogram. Hun har foreløpig hatt ett flott kull, og jeg håper hun gir oss et fint kull i november også. Min Hellig Birma brukes ikke i avl – ikke fordi hun ikke er fin nok, tvert imot – men fordi jeg ikke driver oppdrett av denne rasen.
Mange som anskaffer sin første rasekatt, kjøper kattungen vel vitende om at den har utstillingsfeil. De har i utgangspunktet ikke planlagt å delta på utstillinger. Men ikke sjelden melder denne lysten seg etter hvert.
Jeg synes det er trist at vi i forbindelse med utstillinger har slike – i praksis – ekskluderende bestemmelser. Hadde standarden i stedet sagt at det ikke er ønskelig med f eks feilmarkeringer, kunne katten likevel hatt mulighet til å få et certifikat. Selvsagt hadde ikke sjansene vært særlig store fordi den som oftest ville tape for en med "riktige" markeringer. Mulighetene hadde imidlertid alltid vært tilstede.
Mitt grunnleggende syn er at hobbyen vår skal være "inkluderende" og ikke "ekskluderende". Derfor håper jeg at de som skriver nye standarder (eller foreslår endringer) tenker nøye igjennom konsekvensene ved å angi hva som er "feil". All erfaring tilsier at det er vanskelig å få omgjort en slik anmerkning etter at standarden først er godkjent. Man kommer til å stange hodet i veggen ganske så mange ganger i forsøket. Men pytt – jeg tåler ganske mange kuler i hodet ;o)