I over ett år har en god venninne og jeg vært på utkikk etter "den rette" til Ragdoll-gutten vi eier sammen. Siden vi ønsket oss en katt med tabbymønster har ikke utvalget vært så veldig stort. Likevel har vi hatt flere puse-frøkner "på hånden" i denne tiden.
Den første ble født i Finland på våren/sommeren i fjor. En riktig nydelig kattunge med spennende blodslinjer. Alt var i grunnen klart for at vi skulle kjøpe henne… og vi gledet oss enormt. Det var først når vi fikk tilsendt og skulle skrive under kontrakten at problemet meldte seg. Den inneholdt flere betingelser. De fleste kunne vi greit nok leve med, men ikke én. Oppdretteren forlangte at katten skulle være en innekatt.
Kattene her i huset er innekatter 3/4 av året, med mulighet til å få luftet seg på verandaen. Resten av året tilbringer vi på hytta. Den ligger slik til at kattene fritt kan gå ut og inn som de vil… og de elsker det… og etter min mening har de veldig, veldig godt av det. Den finske oppdretteren mente imidlertid (som kanskje mange andre også?) at dette både var uansvarlig av meg og usedvanlig farlig for kattene – det kunne jo til og med hende at de fanget mus !!??!!
Skriver jeg under en kontrakt, ja så overholder jeg også kontrakts-betingelsene. Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde hatt hjerte til å holde denne ene katten inne, mens alle de andre skulle få leve livets glade dager i sommermånedene. Dermed ble det ikke noe katt på oss den gangen.
Vi var utrolig skuffet. Jeg tenkte imidlertid på hva min mor alltid pleide å si til meg i slike situasjoner – et visdomsord det er vel verd å merke seg: "Ikke vær lei deg. Da er det meningen du skal ha noe som er enda bedre." Hun fikk rett denne gangen også, som så mange, mange ganger før.
Nå har en annen liten puse-frøken, S*Amun Ra’s Printzess Ma Thea, endelig kommet hjem til oss. Hun er en blåskilpaddetabby, vidunderlig, elskelig, eiegod, snill, trygg, uredd, matglad og kosete ung puse-frøken som allerede har krøpet langt, langt inn i hjertene våre. Det spiller ingen rolle om Ma Thea rent typemessig blir en fin utstillingskatt eller ikke. Hun vil uansett alltid være et høyt skattet medlem av familien vår 
))