Husker dere "Kompis"-programmene? Jeg husker spesielt ett av dem meget godt. Der påsto nemlig en svensk oppdretter av rasen at jaktinstinktet var avlet bort fra Ragdoll. Han kunne ikke ha tatt mer feil!
Min første Ragdoll "Jeanie", var en "feinschmecker" og kom bare hjem med bytter som var spiselige – store fete mus og fugler – ingen spissmus for den damen, nei. I begynnelsen syntes jeg utrolig synd på både fuglene og de stakkars musene som kanskje fikk lide mest. Etter hvert ble det imidlertid så mange av dem at jeg nok ble litt avstumpet.
Min andre Ragdoll "Ellen" (som slett ikke er i slekt med Jeanie), er en jeger av dimmensjoner. Jeg tror nesten jeg må kalle henne en lystmorder. Hun kommer hjem med alt hun kan slå kloa i – mus, firfisler, stålorm, fugler, øyenstikkere og til og med levende hoggorm. Det var for resten Ellen som også lærte opp skogkatten min "Shagma" til å jakte. Da Ellen var høygravid og ikke orket å jakte lenger, sendte hun Shagma ut på oppdrag. Shagma løp avgårde og kom tilbake med levende mus som hun slapp ned foran Ellen, slik at hun kunne gjøre resten av jobben. Dette gjentok seg flere ganger pr dag.
Ellens datter "Lille Du" er også en flink jeger – dog ikke like morderisk som sin mor. Men så er hun også litt mer fin på det.
På bildet ser dere at Ellen har overlatt byttet sitt til Lille Du. Denne gangen hadde hun kommet hjem med en stålorm.
Jeg håper med dette – både med ord og bilde – å ha tilbakevist den svenske oppdretterens påstander. Ragdoll’en har så absolutt jaktinstinktet sitt intakt.