Siden dette er innlegg nr 100 på Kattebloggen, ønsker jeg at det skal være et innlegg med litt "substans". Derfor stikker jeg nå hodet fram for hogg og tar opp noe som er viktig å merke seg for dere som er i ferd med å anskaffe en rasekatt. Det jeg sikter til er de mange ulike forhold en oppdretter kan innarbeide i salgskontrakten og som vil få konsekvenser for dere som kjøpere.

 

Jeg advarer med en gang om at dette innlegget er langt. Som en kort konklusjon allerede nå vil jeg be dere om å tenke dere godt om før dere underskriver en kontrakt og sørg for å forstå hva eventuelle betingelser og klausuler i realiteten innebærer både med hensyn til pris og hva de kan bety i praksis. Blir dere servert ulike betingelser, så ta kontakt med flere oppdrettere for å få råd.

Det jeg skriver nedenfor har jeg forsøkt å gjøre så generelt som mulig, men jeg understreker også at det er mitt syn jeg gir uttrykk for. Jeg er overbevist om at enkelte oppdrettere naturlig nok vil være svært uenige med meg…. og jeg antar at jeg vil få en del kritikk for at jeg utdyper disse forholdene… kanskje blir jeg også uglesett. Det får nå så være!!

Generelt om pris

De fleste oppdrettere innenfor en rase forsøker å holde tilnærmet samme pris på kattungene. Enkelte velger imidlertid å ta en langt høyere pris enn det som er gjengs. Ofte begrunnes dette med at det finnes katter i stamtavlen (foreldre til kattungen eller fjernere slektninger) som har oppnådd gode resultater på utstillinger – kanskje til og med blitt Scandinavian Winner eller World Winner. La deg ikke imponere for mye! Sannsynligvis vil du hos en annen oppdretter finne akkurat de samme eller tilnærmet like blodslinjer. Høye titler er for øvrig heller ingen garanti for at katten skulle være noe som helst bedre enn en hvilken som helst annen katt som kanskje ikke har en eneste tittel!

Andre kan begrunne høy pris fordi en av foreldrene er importert fra utlandet. I mine øyne er dette et valg og en kostnad oppdretteren må ta på egen kappe, og ikke belaste kattungekjøpere med.

Stamtavle klasse 1 og klasse 2

Kattunger kan selges med stamtavle klasse 1 eller stamtavle klasse 2. Det finnes også andre typer stamtavler, men disse er såpass sjelden å støte på at jeg ikke forklarer dem nærmere her.

Stamtavle klasse 1 betyr at katten kan brukes i avl. Dette er som regel katter som virker lovende i forhold til standarden for rasen, og selges også normalt til full pris.

Katter med stamtavle klasse 2 har oppdretter bevisst valgt å gi avlsforbud. Dette kan være gjort av forskjellige grunner. Spør derfor hvorfor kattungen er gitt avlsforbud. Kanskje har den en medfødt feil (f eks haleknekk eller navlebrokk) som gjør den uegnet for videre avl. Det kan også hende at for eksempel en Hellig Birma eller en Ragdoll har hvite feilmarkeringer i pelsen. Kattunger med ”feil” skal du ikke betale full pris for.

Innenfor enkelte ”nye” raser er avlsgrunnlaget svært begrenset. Dersom få hannkatter/brødre benyttes til mange paringer, vil dette kunne skape vanskeligheter i det framtidige avlsarbeidet i og med at alt for mange katter blir for nært beslektet med hverandre. I disse tilfellene behøver det ikke å være noe ”feil” på kattungen, men avlsforbud er nødvendig for å bevare bredde i det tilgjengelige avlsmaterialet.

Det er forskjellige syn på om man skal betale full pris for ”fine” katter når de er gitt avlsforbud. Synet varierer gjerne i forhold til hvilken rase det er snakk om (stor eller ny). Den ene parten hevder at dersom en kattunge selges til full pris, så skal kjøper også ha fulle ”rettigheter”. Den andre parten mener at prisen skal fastsettes ut ifra kattungens kvalitet og utstillingspotensiale i forhold til standarden.

Jeg kan være enig med begge syn, så her får dere vurdere selv.

Krav om at katten skal stilles ut

Enkelte oppdrettere krever at du skal gå på utstilling med kattungen inntil den har oppnådd en viss tittel. Dette gjør de for å oppnå et ”godt navn” innen miljøet og forskjellige avls-/oppdrettstitler til sine egne katter.

Dersom du bor i sentrale strøk på Østlandet, kan det ta mange utstillinger før katten din når denne tittelen. Her er nemlig konkurransen om certifikatene meget stor – spesielt når det gjelder semilanghårskatter som blant annet Norsk Skogkatt, Maine Coon, og Hellig Birma. Enklere er det selvsagt hvis du kan gå på ”små” utstillinger med færre konkurrenter.

For å stille ut katten må man være medlem av en katteklubb. Selv om medlemskontingenten varierer, må du regne med en utgift her på ca 400 kroner pr år. I tillegg koster det ca 250 kroner å melde katten på en utstilling. Dermed vil kronene etter hvert rulle ut. For å bli Champion må du vinne tre certifikater. Etter det må du vinne ytterligere tre certifikater (hvorav minst ett i utlandet) for å bli International Champion. Forplikter du deg til å stille ut katten inntil den har blitt Grand International Champion må du klare å vinne ytterligere seks certifikater (hvorav minst to i utlandet). Nytt av året er at vi nå kan velge å ta bare ett av certifikatene i utlandet, men da må det siste kompenseres ved ytterligere to certifikater nasjonalt. Legg til reise- og oppholdsutgifter for hver utstilling, så vil du oppdage at forpliktelsen du påtar deg ikke er ubetydelig.

HANNKATTER

Rett til gratis paring(er)

Det er slett ikke uvanlig at oppdretter forbeholder seg retten til en eller flere gratis paringer fra hann-kattungen de selger.

Vær da oppmerksom på at du forplikter deg til å holde hannkatten fertil inntil disse paringene er foretatt. Ikke sjelden vil en fertil hannkatt begynne å spraye inne, spesielt mens den er i puberteten og fram til den har passert ca to år. Du kan dermed risikere å få ødelagt ganske mye i hjemmet ditt dersom han finner ut at møbler, sko, klær, bager osv er flotte å spraye på. Det finnes selvsagt midler som reduserer dette behovet for å spraye og midler som fjerner all lukt. Likevel vil du sannsynligvis få ødelagt en rekke ting du er glad i.

Som regel gis det ikke avslag i prisen for slike klausuler. En paring koster vanligvis tilsvarende det en kattunge gjør. Dette er dermed fremtidige inntekter du vil gå glipp av. Den reelle prisen på kattungen du kjøper vil dermed være kjøpesummen x antall gratis paringer +  alle ulemper/utgifter det kan medføre at du ikke kan kastrere katten før kontraktsforholdene er innfridd!!

Begrensninger i forhold til avl

Mange oppdrettere nekter deg å  la hannkatten du kjøper (som avls-hann) å pare andre hunnkatter enn de du måtte ha i eget oppdrett. For ”nye” raser gjøres dette gjerne for å unngå at enkelte blodslinjer brukes for ofte og dermed etter hvert kan skape problemer fordi alt for mange katter blir for nært beslektet.  I utgangspunktet er dette fornuftig. Her burde det imidlertid også innarbeides i kontrakten at selger er villig til å vise fleksibilitet dersom du ønsker å ”bytte” paring med en annen oppdretter.

Dersom avsmaterialet i den angjeldende rasen er stort, ser jeg ingen grunn til at slike begrensninger skal innarbeides i kontrakten. Det må i så fall være at oppdretter av ”egoistiske” grunner vil forhindre at ”rivaliserende” oppdrettere skal få tilgang på samme blodslinjer.

Godkjenning fra oppdretter (selger)

Enkelte oppdrettere forbeholder seg retten til å ha det avgjørende ord med hensyn til hvilke hunnkatter som hannkatten din skal få lov til å pare. Dette kan også være for å forhindre at ”rivaliserende” oppdrettere skal få tilgang på de samme blodslinjene eller for å forsikre seg om at hannkatten ikke skal pare en ”dårlig” hunnkatt. Enkelte frykter nemlig at resultatet kan bli kattunger som ikke samsvarer godt nok med standarden og dermed eventuelt gi oppdretters katter et dårlig rykte. Et slikt krav fra oppdretters side burde eventuelt gå hånd i hanske med en sterkt redusert kjøpesum!

HUNNKATTER

Også for hunnkatter settes det enkelte ganger krav i kontrakten. Oppdretteren vil kanskje forbeholde seg retten til å godkjenne hvilken hannkatt hun skal pares med. Her er det vel kanskje også mest oppdretters rykte som kan stå i ”fare”. Selv hadde jeg aldri akseptert et slikt krav!

Jeg kjenner til et eksempel der en hunnkatt ble solgt til langt over gjengs pris på grunn av høyt premierte aner. I tillegg forbeholdt oppdretteren seg ikke bare retten til å godkjenne hvilken hannkatt som kunne benyttes, men også hvem kattungene kunne selges til!! Sier ikke mer om den saken!!

Katter på fôr.

Enkelte oppdrettere velger å sette kattunger ut på fôr. Dette gjøres gjerne fordi oppdretter ikke har plass til flere katter i eget hus – eller hvis det gjelder en hannkatt, at de ikke har anledning til å ha flere hannkatter hjemme hos seg selv. Jeg har full forståelse for at dette gjøres. Vær imidlertid oppmerksom på betingelsene som kan følge med på kjøpet!!

Flere velger nemlig både å ta en ganske stiv pris for kattungen i tillegg til at de skal ha ett eller flere kull (hunnkatt) eller flere gratis paringer (hannkatt) før katten blir ”fôrvertens” eiendom. Da er det som regel også et krav om at katten skal kastreres/steriliseres!!

Jeg er kjent med oppdrettere som forlanger tre kull på en hunnkatt før den blir fôrverts eiendom!! Dette i seg selv innebærer at du ikke vil eie katten før etter minst tre år! Det er nemlig ikke lov å ha mer enn tre kull på to år, og hunnkatten bør absolutt være over ett år gammel før hun får sitt første kull.

Den reelle prisen du betaler for en hunnkattunge kan  bli ganske formidabel… kjøpesum + full pris for en kattunge x antall kattunger i kullene du forplikter deg til å ha.  Da ser jeg bort ifra alle de andre utgiftene du i det daglige vil ha mens du har kullet.

For hannkattunger blir prisen kjøpesum + prisen av en kattunge x antall paringer. Her viser jeg også til punktet over om det å forplikte seg til å holde en hannkatt fertil.

Slik jeg ser det bør en katt som settes på fôr i utgangspunktet overdras vederlagsfritt. Inntekter som følge av kull (og det bør bare være ett) og paringer bør fordeles slik at oppdretter får dekket inn prisen for kattungen du har på fôr og at resten fordeles jevnt mellom partene. Dog slik at også fôrvert får dekket sine merutgifter som er en direkte følge av avtalen.

Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) har utarbeidet en standard kjøpekontrakt som  støtte for både selger og kjøper. Denne synes jeg er grei å bruke uten vesentlige tillegg eller endringer.

NRR har imidlertid ingen myndighet eller ansvar i forholdet mellom kjøper og selger. Eventuelle tvister mellom partene er dermed NRR uvedkommende – unntatt ved brudd på NRRs og FIFes lover og regler.

Jeg håper dette kan være til hjelp for noen av dere!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende